Hvorfor måle radon?

 

Publisert av NEF Norges Eiendomsmeglerforbund 26.03.2014

Av: Bård Olsen, Statens strålevern

 

Fra årsskiftet ble det påbud om at alle som leier ut bolig må måle radon, men det kan også være lurt å gjøre for alle andre av helsemessige årsaker.

Radon er en radioaktiv gass som dannes naturlig i grunnen. Siden radon er en gass, kan den transporteres med jordluften i bakken. Gjennom utettheter mot grunnen kan jordluft og radon trenge inn hus og andre bygninger. Husholdningsvann fra borebrønn kan også være en kilde til radon i inneluft, ved at radon frigjøres til inneluften når vannet brukes.

 

Økt risiko for lungekreft

Radon i inneluft øker risikoen for å få lungekreft senere i livet. Risikoen blir høyere jo høyere radonnivået er og jo lenger du oppholder deg ved et gitt nivå. Denne lineære risikosammenhengen er velkjent fra internasjonale studier, og det finnes ikke holdepunkter for å definere et absolutt trygt nedre nivå. Verdens helseorganisasjon (WHO) fremholder radon som den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. En sterk synergieffekt gjør at røykere og tidligere røykere har en betydelig høyere risikoøkning fra radon, enn de som aldri har røykt. Imidlertid kan også ikke-røykere utvikle lungekreft som følge av radoneksponering.Norge er blant de landene i verden med de største radonutfordringene. Geologiske forhold og et kaldt klima med oppvarming av husene og lite lufting, gjør at gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske hjem er blant de høyeste i verden. Beregninger viser at radon medvirker til rundt 300 lungekreftdødsfall i Norge hvert år. Også andre helseeffekter fra radon er studert, men man kan ikke trekke sikre konklusjoner på annet enn sammenhengen med økt lungekreftrisiko.Grenseverdier for utleieboliger

I utgangspunktet utgjør enhver radoneksponering en liten risikoøkning. Målet er derfor å holde radonnivåene så lave som det er praktisk mulig å få til. I tillegg er det gitt grenser for radon i inneluft. For boliger hvor eier selv bor er grensene anbefalinger. Strålevernet oppfordrer alle til å måle, men dette er opp til eier selv å gjøre i sitt hus. Derimot for utleieboliger, er grensene forskriftsfestet i strålevernforskriften. Det betyr at alle som leier ut boliger er ansvarlig for at radonnivået oppfyller grensene.

Radongrensene er todelt. Det er satt en tiltaksgrense for radonnivået, i årsmiddelverdi, på 100 Bq/m3. Dette betyr at dersom man måler radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3 i utleieboligen, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må utleier gjøre radonreduserende tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. I tillegg er det satt en grenseverdi som radonnivået, i årsmiddelverdi, skal være under. Denne grenseverdien er 200 Bq/m3. Etter at tiltak for å redusere radonnivået er gjennomført, skal nivået være under grenseverdien på 200 Bq/m3, men nivået trenger ikke nødvendigvis å komme under 100 Bq/m3. Poenget med den lavere tiltaksgrensen er viktigheten av å redusere radonnivåene til så lavt det er praktisk mulig å få til.

Radonkravene i strålevernforskriften trådte i kraft 1. januar 2014. Kravene gjelder alle typer utleieboliger, både offentlige og private. Også utleie av en del av eget hus, for eksempel en sokkelleilighet, er omfattet. Det er utleiers ansvar å kunne dokumentere at radonnivåene i utleieboligen oppfyller grensene, både overfor leietaker og overfor tilsynsmyndigheter. Dette gjelder også utleie som startet før 2014.

 

Strålevernet og kommunene har tilsynsansvar

Strålevernet er tilsynsmyndighet for etterlevelsen av de nye radonkravene i strålevernforskriften. I tillegg har også kommunene et ansvar for tilsyn med utleieboliger på grunnlag av folkehelseloven og den generelle forskriften om miljørettet helsevern. I sitt tilsynsarbeid vil kommunene måtte legge strålevernforskriftens radongrenser til grunn. Dette fremgår blant annet av et rundskriv fra Helsedirektoratet (IS-8/2013).

 

Les hele artikkelen her.